Helseutfordringer verden står overfor i dag I mange utviklingsland har de dårlig tilgang på rent vann og sanitæranlegg, hvor majoriteten av landene er å finne i Afrika. Dette sammen med den tette bosettingen, dårlig økonomi og det tropiske klimaet skaper store sykdomsproblemer. Helseutfordringer i utviklingsland i dag er:
Tuberkulose - mange som rammes av denne sykdommen er allerede hiv-infiserte noe som gjør de mer mottakelige for sykdommen og dette gjør sjansene for å overleve tuberkulose mindre.
Diarè - dette kan føre til alvorlig dehydrering for mange i varme områder og forekommer ofte i utviklingsland der de ikke har tilgang på rent vann.
Gjennom større fokus på bekjempelse av fattigdom kunne mange av disse sykdomsproblemene vært unngått, men på grunn av dårlig økonomi i disse landene ønsker ikke private aktører å rette sin forskning mot disse sykdommene siden det gir lav profitt. Det er derfor vanskelig å begrense sykdomsutbruddene og hindre spredning av virusene, parasittene eller infeksjonene på grunn av manglende vaksiner, medisiner og utdanning i disse landene.
De siste årene har det i industrialiserte land vært flere helseutfordringer som er knyttet til utfordringer som gjelder alkohol- og tobakksforbruk, feil ernæring og fedme epidemier i de forskjellige landene. Disse problemene forekommer noe i utviklingslandene også, men er mest utbredt i de rikere landene. Hovedutfordringene hos industrialiserte land som er mest i fokus i dag:
Flyktningstrømmen - i dag er det mange som flykter fra krig, eller flytter på seg av andre grunner. Når det blir slike store flyktningstrømmer fører disse med seg sykdommer som er vanlige i sitt eget land til de nye landene de kommer til, og disse sykdommene er ikke nødvendig vis forsket på i disse landene. Dette kan skape problemer i helsesektoren da det stadig er mangel på leger, sykepleiere og annet helsepersonell.
FNs globale rolle på helseområdet De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 24. oktober 1945 for å forhindre krig. I dag har organisasjonen flere oppgaver i tillegg til sin hovedoppgave i å skape internasjonal fred og sikkerhet. De jobber blant annet med menneskerettigheter, miljø og klima, beskyttelse av flyktninger og bærekraftig utvikling. FN og sine underorganer blir finansiert gjennom frivillige bidrag fra medlemsland og donasjoner fra ulike fond og organisasjoner. På grunnlag av arbeidet med å sikre verdensfred, har organisasjonen ansett det som en nødvendighet å fremme den økonomiske og sosiale utviklingen i verden. Som følge av dette har den opprettet flere underorganer som jobber med å forbedre helse til befolkningen over hele verden og forhindre sykdommer. Verdens helse organisasjon (WHO) er et av disse underorganer. Den ble opprettet 7. April 1948 og har som hovedoppgave å oppnå FNs bærekraftsmål nummer 3, som går ut på å «Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder»(12). Organisasjonen jobber med vaksinasjonsprogrammer og utrydding av sykdommer.
UNAIDS (The joint United Nations Program on HIV/AIDS) ble stiftet i 1996 og jobber for bekjempelsen av HIV og AIDS og for å øke tilgangen til disse medisiner. Dette gjelder særlig i utviklingsland (afrikanske land sør for Sahara) hvor sykdommen domineres og medisiner ikke er tilgjengelig. Programmet har nylig innarbeidet FNs nye bærekraftsmål og laget en strategiplan fra 2016-2020, hvor den har satt som mål 0 nye hiv-infiserte, 0 diskriminering av hiv-smittede og aids-syke og 0 aids-relaterte dødsfall, for å få slutt på Aids-epidemien som en offentlig helsetrussel innen 2020.
UNICEF (United Nations Children's Fund) er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Den jobber med å bedre levevilkårene til alle barn verden over, og er raskt tilstede ved katastrofer med nødhjelp. Dens viktigste arbeidsområder er vaksinering, ernæring, rent drikkevann, skolegang, økonomisk hjelp og psykososial behandling. Organisasjonen distribuerer medisiner til HIV og AIDS, malaria, ebola-epidemien og andre sykdommer. FNs barnekonvensjon er grunnlaget for arbeidet UNICEF utfører. Konvensjonen forteller om barnas rettigheter (13)
UNFPA (United Nations Population Fund) er FNs befolkningsfond som jobber med reproduktiv helse. Arbeidet består blant annet i å bidra til sunnere og tryggere fødsler og graviditet, redusere mødre død og uførhet, vold og overgrep mot kvinner og hindre seksuelt overførbare sykdommer. HIV-smitte, barneekteskap, skadelige praksis som f.eks. kjønnslemlestelse og uønsket graviditet er noe mange millioner unge jenter og kvinner står ovenfor i dag, noe som UNFPA jobber med å forhindre.
Andre internasjonale initiativer
Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelse Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen består av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. De har 160 individuelle nasjonale foreninger, f.eks det norske Røde Kors. Disse organisasjonene jobber uavhengig av hverandre men har samme grunnprinsipper, mål, symboler, vedtekter og styresett. De sju grunnleggende prinsippene i bevegelsen er: menneskeheten, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. Bevegelsen er basert på frivillig arbeid og er en ikke-statlig organisasjon. Formålet er å oppdage, hindre og lindre menneskelig lidelse og nød og arbeide for respekt for mennesket uten å diskriminere på grunn av nasjonalitet, rase, religion, sosial klasse eller politisk tilhørighet.(22)(20)
Leger Uten Grenser(MSF) Leger Uten Grenser (MSF) er også en frivillig og ikke-statlig organisasjon som gir helsebistand til ofre for krig og naturkatastrofer og har de samme prinsippene for upartiskhet og nøytralitet fulgt av Røde Kors. I motsetning til Røde Kors er Leger Uten Grenser villig til å gå inn krigsherjede områdene uten å få tillatelse fra lokale myndigheter. Leger Uten Grenser mener at en av sine oppgaver er å snakke ut om brudd på menneskerettighetene. De gjør det ved å trekke oppmerksomhet til tilfeller av brudd på menneskerettighetene som MSF anser underrapportert, men på anledninger MSF vil ta et klart standpunkt og fordømme alvorlige brudd. (24)
Farmasøyter Uten Grenser(FUG) Farmasøyter Uten Grenser er en norsk organisasjon med høy kompetanse inne legemiddelområdet og er en del av det internasjonale nettverket Pharmaciens Sans Frontières(PSF). FUG jobber for at alle, uavhengig av økonomi og bosted, får de medisinene de har behov for, når de har behov for dem og at de er virksomme og sikre når de tas i bruk. (15)
Oxfam Oxfam er en internasjonal, humanitær organisasjon som jobber for å redusere fattigdom og urettferdighet i verden. Oxfams visjon er en rettferdig verden uten fattigdom der folk er verdsatt og behandlet likt, nyte sine rettigheter som fullverdige borgere, og kan påvirke beslutninger som angår deres liv.(26)
GAVI GAVI er en internasjonal statlig-privat organisasjon som skal bedre tilgang til vaksinasjon for barn i fattige land. GAVI skal sørge for bedre vaksinering og utvikling av nye vaksiner. Et nytt initiativ som også sørger for bedre tilgang til vaksinasjon er Advanced Marked Commitments(AMC). AMC er en mekanisme som skal gjøre investering i vaksineproduksjon attraktivt for privat sektor gjennom å garantere kjøp av et visst volum over en visst periode til en pris man har blitt enig med produsenten om. (18)
Offentlig og privat samarbeid På verdensbasis finnes det veldig mange organisasjoner som bidrar på forskjellige måter for å forbedre den globale helsen. Vi deler gjerne disse organisasjoner i to, offentlige og private organisasjoner. Offentlige organisasjoner er organisasjoner som eies av offentlige instanser. Eksempel på offentlig helseorganisasjoner er WHO. Private organisasjoner eies av private personer, det er ofte velstående folk som tar et initiativ til å hjelpe til i dette feltet. Bill Gates Fondet er et godt eksempel på en slik organisasjon. Private firmaer tar også del i mange prosjekter til veldedige formål. Det kan være for eksempel bygging av sykehus og skoler.
Siden det er flere private organisasjoner som har engasjert seg i global helse, er det nødvendig med samarbeid mellom offentlige og private helseorganisasjoner. Samarbeidet mellom FNs helseorganisasjoner (WHO og UNICEF) og Bill & Melinda Gates Foundation og Norge er et godt eksempel på et slikt samarbeid. De skapte en ny organisasjon ved navn, GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunisation). Organisasjonen jobber for bedre tilgang til vaksiner. Organisasjon startet som et forslag av forskere der de mente at et samarbeid mellom land og private kunne bidra mye til vaksinering mot sykdommer mange barn ikke får vaksiner mot i den tredje verden. Ved starten forpliktet Gates Foundation seg å gi 750 millioner USD per år i fem år. Den norske staten selv har lenge samarbeidet med GAVI, og det ble forventet gitt 500 millioner NOK per år fram til 2015. Dette vaksinesamarbeidet har blitt ansett som en stor suksess. Et anslag i november 2010 viste for eksempel at GAVI til da hadde vaksinert 267 millioner barn mot hepatitt B. (Wifstad 2013: 14)
Innenfor Global helse er offentlig og privat samarbeid en viktig faktor for at utviklingen og fremgangen av helse organisasjonene når nye høyder, i tillegg til dette vil det bringe både fordeler og ulemper dersom et slikt samarbeid brukes i en organisasjon. Fordelene ved å gjennomføre et slikt samarbeid er en sterkere og mer stabil økonomi over en lengre periode, som fører til at det vil bli en høyere kvalitet på ressursene eller at man vil få tilgang til mer av den samme ressursen som tidligere ble brukt. Ved at det spyttes penger inn i organisasjonene vil man få flere ressurser til å kunne forske og få mer kunnskap om nye legemidler og kurer. Slike samarbeid kan føre til at det dannes flere organisasjoner innenfor globalt helsearbeid, som fører til at man vil få en større interesse og flere arbeidsplasser i form av frivillige arbeidere.
Regjeringens mål for legemiddelpolitikken er at den skal være faglig og økonomisk riktig, befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne, og at det skal være lavest mulig pris på legemidler. I Norge blir prisene på reseptbelagte legemidler bestemt av myndighetene. Dette beskytter pasientene mot urimelig høye priser på legemidler som er nødvendige for dem å bruke. I flere u-land er det ikke slik det fungerer. Det er mangel på legemidler, og prisene blir ikke regulert av myndighetene. Ved hjelp av helseorganisasjoner blir disse forholdene bedret, men med hjelp fra i-land kan det oppstå noen utfordringer (27)(32)
Det finnes helseorganisasjoner som er styrt av private og offentlige. En privat helseorganisasjon kan i utgangspunktet gi like god hjelp som offentlige organisasjoner. Med en privat organisasjon kan det dessverre oppstå en situasjon der en enkeltpersons økonomi kan påvirke hele organisasjonen. Dette fører til at bistanden blir ustabil og utforutsigbar. En offentlig organisasjon består ofte av mange medlemmer og har større stabilitet. Situasjonen til en enkeltperson har ikke så stor betydning for resten av organisasjonen. Dette gjør da at innbyggerne i landet som får bistand kan stole mer på hjelpen. En annen utfordring som kan oppstå når organisasjoner driver med bistand i et utviklingsland er ulike kulturer. Bistandsorganisasjoner kommer ofte fra land preget av velstand og en moderne legemiddelpolitikk. I utviklingsland er ofte religion en stor del av kulturen, og noen typer medisiner som er naturlige i industrialiserte land vil være uaktuelle i utviklingsland. Derfor kan det oppstå utfordringer ved at organisasjonen vil bistå med legemidler som innbyggerne ikke vil bruke. Kultur kan også være en utfordring i et samarbeid mellom private og offentlige helseorganisasjoner. En interessekonflikt kan også oppstå i et samarbeid mellom private og offentlige helseorganisasjoner. En privat organisasjon kan i noen tilfeller bli opptatt av å selv tjene på bistanden. De kan sette sine interesser foran innbyggernes behov. En offentlig organisasjon har ofte strenge retningslinjer og er drevet for innbyggernes beste. I et samarbeid mellom slike organisasjoner kan dette bli en utfordring. I GAVI har de et langsiktig mål om å redusere prisene på vaksinene slik at de fleste kan få råd til en vaksine som følge av GAVIs storsatsing på vaksiner. Til dags har de klart å senke prisene på noen vaksiner, men ikke alle. Det er på grunn av patentrettighetene som ble underskrevet i TRIPS-avtalen (Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights) i 1995. Avtalen ble underskrevet ettersom Verdenshandelsorganisasjon (WTO) ble dannet. I følge TRIPS-avtalen har oppfinneren rett til å hindre en tredjepart, uten samtykke, i å lage, tilby, selge eller importere produktet i minst 20 år. Det er denne loven som beskytter de private industrienes faktiske formål; penger. Folk har etter hvert stilt spørsmål om det er etisk riktig å prioritere penger foran menneskeheten.
I 2006 søkte den sveitsiske legemiddelgiganten Novartis om å få ta patent på kreftmedisinen Glivec, men fikk avslag. Grunnen er at endringene i legemiddelet ikke var betydelig nok til å søke om nytt patent. Dette blir ansett som et stort nederlag for de internasjonale legemiddelfirmaene, men en seier for syke i fattige land. Prisen på Glivec er ca. 14.500 kroner per måned, mens generiske medisiner produsert i India koster mindre enn 1200kr per måned. Hadde Novartis fått patent på kreftmedisinen, ville en kun få lov til å kjøpe Glivec og ikke de generiske medisinene.
Norges bidrag på det globale helseområdet Verden i dag er i stadig utvikling og endring. Dette gir et nasjonalt ansvar og forpliktelser til land som har mulighet til å bidra til global helse. I den norske utenrikspolitikken har global helse blitt til et sentralt og viktig tema, og Norge har en lederrolle når det gjelder arbeidet med å forbedre helse og forhindre sykdommer for hele verdens befolkning. Norge og en rekke andre land bidrar med bistand til ulike utviklingsland i verden, der de aller fattigste landene er i fokus. Kvinne- og barnehelse er høyt prioritert sammen med vaksinering av barn mot vanlige infeksjonssykdommer. I tillegg står kampen for likestilling og menneskerettigheter sterkt i norsk utenrikspolitikk.
I 2013 ga Norge 5,9 milliarder kroner i helserelatert bistand. De største bidragene gikk blant annet til vaksinealliansen Gavi, Det Globale Fondet mot AIDS, Malaria og Tuberkulose (GFATM), Verdens Helseorganisasjon (WHO), UNICEF og FNs befolkningsfond. I tillegg i 2015 gikk 20 millioner til utprøving av en ny vaksine mot ebola. Ebolaviruset utgjorde en stor internasjonal helserisiko, og Norge var en betydelig bidragsyter, der den samlede norske støtten var på ca. 184 millioner kroner til bekjempelse av ebola (25)(28). Fra og med 2016 har den norske regjeringen bestemt å øke bidraget til vaksinealliansen Gavi med over 50 prosent, og gir 6,25 milliarder kroner til globale helseformål de neste 4 årene fram til 2020. Dette bidraget gjør Norge til alliansen tredje største bidragsyter, og vil bidra til at 300 millioner flere barn vaksineres og opptil 6 millioner liv reddes.(2)I tillegg støtter Norge tiltak gjennom Gavi og UNITAID som gir til legemiddelindustrien slik at vaksiner og medisiner blir gjort tilgjengelig i utviklingsland. Norge har også vært pådrivende for utviklingen av de globale fondene GFATM og Gavi. En annen hovedprioritet i Norges internasjonale helsearbeid er å ivareta sentrale helse- og utviklingspolitiske målsettinger gjennom arbeidet i WHO og støtte organisasjonens helsefremmende arbeid (29).
I 2006 viste tallene for Norges støtte til FN at FN har en sentral rolle i norsk utenrikspolitikk. Norge var da den syvende største bidragsyteren til FNs utbyggingssystem basert på bidrag per innbygger. Vi var også tredje største bidragsyter av kjerneressurser (31). Norge tatt et særlig ansvar for å nå tusenårsmålene 4 og 5, som omhandler kvinne- og barnehelse. Norge har også bidratt med utviklingen av modeller for resultatbasert finansiering (RBF). RBF innebærer betaling, bonus eller andre goder for oppnådde resultater, for eksempel til leger, sykepleiere eller frivillige organisasjoner (31). Norge er et av få land som har fulgt FNs retningslinjer om å bruke minst 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til utviklingsbistand. Folkehelseinstituttet har også en sentral rolle i norsk global initiativ. I stortingsmeldingen om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken (2011-2012) er det nevnt prioriteringer som kvinner og barns rettigheter og helse, redusering av sykdomsbyrden med vekt på forebygging, og fremme menneskesikkerhet gjennom helse. Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltningsorgan, hvor deres hovedoppgave er helseovervåking. Instituttet samarbeider med den norske helseforvaltningen, og bistår Helse- og omsorgsdepartementet med oppfølging av Stortingsmeldingen om global helse.
Folkehelseinstituttets har som mål å styrke instituttets innsats på fire områder: - Internasjonalt beredskapsarbeid mot akutte helsetrusler - Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen internasjonalt - Styrket oversikt over helse og forhold som påvirker den - Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir bedre helse
22) The International Medical Volunteers Association (IMVA), the major international health organisation. Hentet fra: http://www.imva.org/pages/orgfrm.htm
Lest: 22.09.16
Helseutfordringer verden står overfor i dag
I mange utviklingsland har de dårlig tilgang på rent vann og sanitæranlegg, hvor majoriteten av landene er å finne i Afrika. Dette sammen med den tette bosettingen, dårlig økonomi og det tropiske klimaet skaper store sykdomsproblemer. Helseutfordringer i utviklingsland i dag er:
- Hiv og aids (7)
- Tuberkulose - mange som rammes av denne sykdommen er allerede hiv-infiserte noe som gjør de mer mottakelige for sykdommen og dette gjør sjansene for å overleve tuberkulose mindre.
- Malaria (8)
- Poliomyelitt(Polio) og Ebola (9)(5)
- Diarè - dette kan føre til alvorlig dehydrering for mange i varme områder og forekommer ofte i utviklingsland der de ikke har tilgang på rent vann.
Gjennom større fokus på bekjempelse av fattigdom kunne mange av disse sykdomsproblemene vært unngått, men på grunn av dårlig økonomi i disse landene ønsker ikke private aktører å rette sin forskning mot disse sykdommene siden det gir lav profitt. Det er derfor vanskelig å begrense sykdomsutbruddene og hindre spredning av virusene, parasittene eller infeksjonene på grunn av manglende vaksiner, medisiner og utdanning i disse landene.De siste årene har det i industrialiserte land vært flere helseutfordringer som er knyttet til utfordringer som gjelder alkohol- og tobakksforbruk, feil ernæring og fedme epidemier i de forskjellige landene. Disse problemene forekommer noe i utviklingslandene også, men er mest utbredt i de rikere landene. Hovedutfordringene hos industrialiserte land som er mest i fokus i dag:
FNs globale rolle på helseområdet
UNAIDS (The joint United Nations Program on HIV/AIDS) ble stiftet i 1996 og jobber for bekjempelsen av HIV og AIDS og for å øke tilgangen til disse medisiner. Dette gjelder særlig i utviklingsland (afrikanske land sør for Sahara) hvor sykdommen domineres og medisiner ikke er tilgjengelig. Programmet har nylig innarbeidet FNs nye bærekraftsmål og laget en strategiplan fra 2016-2020, hvor den har satt som mål 0 nye hiv-infiserte, 0 diskriminering av hiv-smittede og aids-syke og 0 aids-relaterte dødsfall, for å få slutt på Aids-epidemien som en offentlig helsetrussel innen 2020.
UNICEF (United Nations Children's Fund) er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Den jobber med å bedre levevilkårene til alle barn verden over, og er raskt tilstede ved katastrofer med nødhjelp. Dens viktigste arbeidsområder er vaksinering, ernæring, rent drikkevann, skolegang, økonomisk hjelp og psykososial behandling. Organisasjonen distribuerer medisiner til HIV og AIDS, malaria, ebola-epidemien og andre sykdommer. FNs barnekonvensjon er grunnlaget for arbeidet UNICEF utfører. Konvensjonen forteller om barnas rettigheter (13)
UNFPA (United Nations Population Fund) er FNs befolkningsfond som jobber med reproduktiv helse. Arbeidet består blant annet i å bidra til sunnere og tryggere fødsler og graviditet, redusere mødre død og uførhet, vold og overgrep mot kvinner og hindre seksuelt overførbare sykdommer. HIV-smitte, barneekteskap, skadelige praksis som f.eks. kjønnslemlestelse og uønsket graviditet er noe mange millioner unge jenter og kvinner står ovenfor i dag, noe som UNFPA jobber med å forhindre.
Andre internasjonale initiativer
Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelse
Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen består av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. De har 160 individuelle nasjonale foreninger, f.eks det norske Røde Kors. Disse organisasjonene jobber uavhengig av hverandre men har samme grunnprinsipper, mål, symboler, vedtekter og styresett. De sju grunnleggende prinsippene i bevegelsen er: menneskeheten, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. Bevegelsen er basert på frivillig arbeid og er en ikke-statlig organisasjon. Formålet er å oppdage, hindre og lindre menneskelig lidelse og nød og arbeide for respekt for mennesket uten å diskriminere på grunn av nasjonalitet, rase, religion, sosial klasse eller politisk tilhørighet.(22) (20)
Leger Uten Grenser(MSF)
Leger Uten Grenser (MSF) er også en frivillig og ikke-statlig organisasjon som gir helsebistand til ofre for krig og naturkatastrofer og har de samme prinsippene for upartiskhet og nøytralitet fulgt av Røde Kors. I motsetning til Røde Kors er Leger Uten Grenser villig til å gå inn krigsherjede områdene uten å få tillatelse fra lokale myndigheter. Leger Uten Grenser mener at en av sine oppgaver er å snakke ut om brudd på menneskerettighetene. De gjør det ved å trekke oppmerksomhet til tilfeller av brudd på menneskerettighetene som MSF anser underrapportert, men på anledninger MSF vil ta et klart standpunkt og fordømme alvorlige brudd. (24)
Farmasøyter Uten Grenser(FUG)
Farmasøyter Uten Grenser er en norsk organisasjon med høy kompetanse inne legemiddelområdet og er en del av det internasjonale nettverket Pharmaciens Sans Frontières(PSF). FUG jobber for at alle, uavhengig av økonomi og bosted, får de medisinene de har behov for, når de har behov for dem og at de er virksomme og sikre når de tas i bruk. (15)
Oxfam
Oxfam er en internasjonal, humanitær organisasjon som jobber for å redusere fattigdom og urettferdighet i verden. Oxfams visjon er en rettferdig verden uten fattigdom der folk er verdsatt og behandlet likt, nyte sine rettigheter som fullverdige borgere, og kan påvirke beslutninger som angår deres liv.(26)
GAVI
GAVI er en internasjonal statlig-privat organisasjon som skal bedre tilgang til vaksinasjon for barn i fattige land. GAVI skal sørge for bedre vaksinering og utvikling av nye vaksiner. Et nytt initiativ som også sørger for bedre tilgang til vaksinasjon er Advanced Marked Commitments(AMC). AMC er en mekanisme som skal gjøre investering i vaksineproduksjon attraktivt for privat sektor gjennom å garantere kjøp av et visst volum over en visst periode til en pris man har blitt enig med produsenten om. (18)
Offentlig og privat samarbeid
På verdensbasis finnes det veldig mange organisasjoner som bidrar på forskjellige måter for å forbedre den globale helsen. Vi deler gjerne disse organisasjoner i to, offentlige og private organisasjoner. Offentlige organisasjoner er organisasjoner som eies av offentlige instanser. Eksempel på offentlig helseorganisasjoner er WHO. Private organisasjoner eies av private personer, det er ofte velstående folk som tar et initiativ til å hjelpe til i dette feltet. Bill Gates Fondet er et godt eksempel på en slik organisasjon. Private firmaer tar også del i mange prosjekter til veldedige formål. Det kan være for eksempel bygging av sykehus og skoler.
Siden det er flere private organisasjoner som har engasjert seg i global helse, er det nødvendig med samarbeid mellom offentlige og
Innenfor Global helse er offentlig og privat samarbeid en viktig faktor for at utviklingen og fremgangen av helse organisasjonene når nye høyder, i tillegg til dette vil det bringe både fordeler og ulemper dersom et slikt samarbeid brukes i en organisasjon. Fordelene ved å gjennomføre et slikt samarbeid er en sterkere og mer stabil økonomi over en lengre periode, som fører til at det vil bli en høyere kvalitet på ressursene eller at man vil få tilgang til mer av den samme ressursen som tidligere ble brukt. Ved at det spyttes penger inn i organisasjonene vil man få flere ressurser til å kunne forske og få mer kunnskap om nye legemidler og kurer. Slike samarbeid kan føre til at det dannes flere organisasjoner innenfor globalt helsearbeid, som fører til at man vil få en større interesse og flere arbeidsplasser i form av frivillige arbeidere.
Regjeringens mål for legemiddelpolitikken er at den skal være faglig og økonomisk riktig, befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne, og at det skal være lavest mulig pris på legemidler. I Norge blir prisene på reseptbelagte legemidler bestemt av myndighetene. Dette beskytter pasientene mot urimelig høye priser på legemidler som er nødvendige for dem å bruke. I flere u-land er det ikke slik det fungerer. Det er mangel på legemidler, og prisene blir ikke regulert av myndighetene. Ved hjelp av helseorganisasjoner blir disse forholdene bedret, men med hjelp fra i-land kan det oppstå noen utfordringer (27)(32)
Det finnes helseorganisasjoner som er styrt av private og offentlige. En privat helseorganisasjon kan i utgangspunktet gi like god hjelp som offentlige organisasjoner. Med en privat organisasjon kan det dessverre oppstå en situasjon der en enkeltpersons økonomi kan påvirke hele organisasjonen. Dette fører til at bistanden blir ustabil og utforutsigbar. En offentlig organisasjon består ofte av mange medlemmer og har større stabilitet. Situasjonen til en enkeltperson har ikke så stor betydning for resten av organisasjonen. Dette gjør da at innbyggerne i landet som får bistand kan stole mer på hjelpen. En annen utfordring som kan oppstå når organisasjoner driver med bistand i et utviklingsland er ulike kulturer. Bistandsorganisasjoner kommer ofte fra land preget av velstand og en moderne legemiddelpolitikk. I utviklingsland er ofte religion en stor del av kulturen, og noen typer medisiner som er naturlige i industrialiserte land vil være uaktuelle i utviklingsland. Derfor kan det oppstå utfordringer ved at organisasjonen vil bistå med legemidler som innbyggerne ikke vil bruke. Kultur kan også være en utfordring i et samarbeid mellom private og offentlige helseorganisasjoner. En interessekonflikt kan også oppstå i et samarbeid mellom private og offentlige helseorganisasjoner. En privat organisasjon kan i noen tilfeller bli opptatt av å selv tjene på bistanden. De kan sette sine interesser foran innbyggernes behov. En offentlig organisasjon har ofte strenge retningslinjer og er drevet for innbyggernes beste. I et samarbeid mellom slike organisasjoner kan dette bli en utfordring.
I GAVI har de et langsiktig mål om å redusere prisene på vaksinene slik at de fleste kan få råd til en vaksine som følge av GAVIs storsatsing på vaksiner. Til dags har de klart å senke prisene på noen vaksiner, men ikke alle. Det er på grunn av patentrettighetene som ble underskrevet i TRIPS-avtalen (Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights) i 1995. Avtalen ble underskrevet ettersom Verdenshandelsorganisasjon (WTO) ble dannet. I følge TRIPS-avtalen har oppfinneren rett til å hindre en tredjepart, uten samtykke, i å lage, tilby, selge eller importere produktet i minst 20 år. Det er denne loven som beskytter de private industrienes faktiske formål; penger. Folk har etter hvert stilt spørsmål om det er etisk riktig å prioritere penger foran menneskeheten.
I 2006 søkte den sveitsiske legemiddelgiganten Novartis om å få ta patent på kreftmedisinen Glivec, men fikk avslag. Grunnen er at endringene i legemiddelet ikke var betydelig nok til å søke om nytt patent. Dette blir ansett som et stort nederlag for de internasjonale legemiddelfirmaene, men en seier for syke i fattige land. Prisen på Glivec er ca. 14.500 kroner per måned, mens generiske medisiner produsert i India koster mindre enn 1200kr per måned. Hadde Novartis fått patent på kreftmedisinen, ville en kun få lov til å kjøpe Glivec og ikke de generiske medisinene.
Norges bidrag på det globale helseområdet
Verden i dag er i stadig utvikling og endring. Dette gir et nasjonalt ansvar og forpliktelser til land som har mulighet til å bidra til global helse. I den norske utenrikspolitikken har global helse blitt til et sentralt og viktig tema, og Norge har en lederrolle når det gjelder arbeidet med å forbedre helse og forhindre sykdommer for hele verdens befolkning. Norge og en rekke andre land bidrar med bistand til ulike utviklingsland i verden, der de aller fattigste landene er i fokus. Kvinne- og barnehelse er høyt prioritert sammen med vaksinering av barn mot vanlige infeksjonssykdommer. I tillegg står kampen for likestilling og menneskerettigheter sterkt i norsk utenrikspolitikk.
I 2013 ga Norge 5,9 milliarder kroner i helserelatert bistand. De største bidragene gikk blant annet til vaksinealliansen Gavi, Det Globale Fondet mot AIDS, Malaria og Tuberkulose (GFATM), Verdens Helseorganisasjon (WHO), UNICEF og FNs befolkningsfond. I tillegg i 2015 gikk 20 millioner til utprøving av en ny vaksine mot ebola. Ebolaviruset utgjorde en stor internasjonal helserisiko, og Norge var en betydelig bidragsyter, der den samlede norske støtten var på ca. 184 millioner kroner til bekjempelse av ebola (25)(28). Fra og med 2016 har den norske regjeringen bestemt å øke bidraget til vaksinealliansen Gavi med over 50 prosent, og gir 6,25 milliarder kroner til globale helseformål de neste 4 årene fram til 2020. Dette bidraget gjør Norge til alliansen tredje største bidragsyter, og vil bidra til at 300 millioner flere barn vaksineres og opptil 6 millioner liv reddes.(2)I tillegg støtter Norge tiltak gjennom Gavi og UNITAID som gir til legemiddelindustrien slik at vaksiner og medisiner blir gjort tilgjengelig i utviklingsland. Norge har også vært pådrivende for utviklingen av de globale fondene GFATM og Gavi. En annen hovedprioritet i Norges internasjonale helsearbeid er å ivareta sentrale helse- og utviklingspolitiske målsettinger gjennom arbeidet i WHO og støtte organisasjonens helsefremmende arbeid (29).
I 2006 viste tallene for Norges støtte til FN at FN har en sentral rolle i norsk utenrikspolitikk. Norge var da den syvende største bidragsyteren til FNs utbyggingssystem basert på bidrag per innbygger. Vi var også tredje største bidragsyter av kjerneressurser (31). Norge tatt et særlig ansvar for å nå tusenårsmålene 4 og 5, som omhandler kvinne- og barnehelse. Norge har også bidratt med utviklingen av modeller for resultatbasert finansiering (RBF). RBF innebærer betaling, bonus eller andre goder for oppnådde resultater, for eksempel til leger, sykepleiere eller frivillige organisasjoner (31). Norge er et av få land som har fulgt FNs retningslinjer om å bruke minst 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til utviklingsbistand. Folkehelseinstituttet har også en sentral rolle i norsk global initiativ. I stortingsmeldingen om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken (2011-2012) er det nevnt prioriteringer som kvinner og barns rettigheter og helse, redusering av sykdomsbyrden med vekt på forebygging, og fremme menneskesikkerhet gjennom helse. Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltningsorgan, hvor deres hovedoppgave er helseovervåking. Instituttet samarbeider med den norske helseforvaltningen, og bistår Helse- og omsorgsdepartementet med oppfølging av Stortingsmeldingen om global helse.
Folkehelseinstituttets har som mål å styrke instituttets innsats på fire områder:
- Internasjonalt beredskapsarbeid mot akutte helsetrusler
- Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen internasjonalt
- Styrket oversikt over helse og forhold som påvirker den
- Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir bedre helse
Hentet fra http://www.fhi.no/
Kilder:
1) Aftenposten. Legemiddelfirma nektes patent av Indisk domstol. (2013) Hentet fra:
http://www.aftenposten.no/verden/Legemiddelfirma-nektes-patent-av-Indisk-domstol-582143b.html
Lest: 25.09.2016
2) Bistandsaktuelt - den norske regjeringen dobler støtten til vaksiner. (2016) Hentet fra:
http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2016/regjeringen-dobler-stotten-til-vaksiner/
Lest: 24.09.2016
3)Bistandsakutelt - Høye vaksinepriser (2015) Hentet fra:
http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/nyheter---tidligere-ar/2011/fortsatt-hoye-vaksinepriser-/
Lest: 25.09.2016
4)http://www.fhi.no/ Lest: 02.10-16
Folkehelseinstututtet punkt 5-9 - ebola, hjerte-karsykdommer i Norge, hiv infeksjon/aids, malaria og poliomyelitt. Hentet fra:
5)https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/ebola/utbrudd-av-ebola/(2016)
6)https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/hjerte--og-karsykdommer-i-norge---f/#om-hjerte-og-karsykdommer (2015)
7)https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hivinfeksjonaids---veileder-for-hel/#om-hivinfeksjon(2016)
8)https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/malaria---veileder-for-helsepersone/#om-malaria (2016)
9)https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/poliomyelitt---veileder-for-helsepe/#om-poliomyelitt (2016)
Lest: 30.09.2016
10) FN- WHO Hentet fra: http://www.fn.no/FN-informasjon/FN-organisasjoner/Verdens-helseorganisasjon-WHO
Lest: 25.09.2016
11) FN- UNICEF. Hentet fra: http://www.fn.no/FN-informasjon/Fond-og-programmer/FNs-barnefond-UNICEF
Lest: 22.09.2016
12) FN- FNs bærekraftsmål nr. 3 Hentet fra:
http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/God-helse
Lest: 22.09.2016
13) FN - Barnerettigheter. Hentet fra:
http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Fordypning/Barns-rettigheter
Lest: 22.09.2016
14) Forskning. Hvem tjener på offentlig-privat samarbeid. (2007) Hentet fra:
http://forskning.no/ledelse-og-organisasjon/2008/02/hvem-tjener-pa-offentlig-privat-samarbeid
Lest: 23.09.2016
15)Farmasøyter uten grenser. Hentet fra:
http://fugnorge.no/
Lest: 25.09.16
16) Bill og Melinda Gates fondet:
http://www.gatesfoundation.org/Who-We-Are
Lest: 06.10.2016
17)Gavi Organisasjon:
http://www.gavi.org/about/
Lest: 06.10.2016
18) GAVI alianse. Hentet fra:
http://www.gavi.org/
Lest: 20.09.16
19) Humanosphere - 10 globale helseproblemer å følge i 2016. (2016)Hentet fra:
http://www.humanosphere.org/global-health/2016/01/guest-post-10-global-health-issues-to-follow-in-2016/
Lest: 26.09.2016
20) Røde kors og Røde halvmåne bevegelsen. Hentet fra:
https://www.icrc.org/
Lest: 22.09.16
21) Intrahealth - 10 globale helseproblemer å følge i 2015.(2015) Hentet fra:
http://www.intrahealth.org/blog/top-10-global-health-issues-watch-2015#.V-AfAPCLTIU
Lest: 26.09.2016
22) The International Medical Volunteers Association (IMVA), the major international health organisation. Hentet fra:
http://www.imva.org/pages/orgfrm.htm
Lest: 22.09.16
23) Kreftforeningen - om kreft. Hentet fra:
https://kreftforeningen.no/om-kreft/hva-er-kreft/
Lest: 30.09.2016
24) Leger uten grenser. Hentet fra:
http://legerutengrenser.no/
Lest: 23.09.16
25) Norad - Norsk støtte til fattigdomsrelaterte sykdommer. Hentet fra:
https://www.norad.no/aktuelt/nyheter/2015/gjennomgang-av-norsk-stotte-til-fattigdomsrelaterte-sykdommer/
Lest: 26.09.16
26) Oxfam. Hentet fra:
https://www.oxfam.org/
Lest: 27.09.16
27)Regjeringen - Regulering av priser i legemiddelmarkedet.(2014) Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/legemidler/innsikt/prisregulering/id226506/
Lest: 30.09.16
28) Regjeringen - Norsk satsing på global helse. Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pm_globalhelse/id2005637/
Lest: 26.09.16
29) Regjeringen - Internasjonalt helsesamarbeid. Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/internasjonalt-helsesamarbeid/innsikt/internasjonalt-helsesamarbeid/id86711/
Lest: 26.09.16
30) SAIH. Høye vaksinepris. (2012) Hentet fra:
http://saih.no/lillehammer-blogg/2012/10/22/er-det-akseptabelt-a-do-grunnet-en-kurerbar-sykdom-sa-lenge-man-er-fattig-nok/
Lest 25.09.16
31) Statsbudsjettet. Hentet fra:
http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2015/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/FN/
Lest 29.09.16
32) Stortinget - Overordnede legemiddelpolitiske mål. (2005) Hentet fra:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2004-2005/inns-200405-197/3/
Lest: 22.09.16
33) UNAIDS - UNAIDS strategy Hentet fra:
http://www.unaids.org/en/goals/unaidsstrategy
Lest: 22.09.2016
34) Unfpa - About us. Hentet fra:
http://www.unfpa.org/about-us
Lest: 22.09.2016
35) Unicef - om Unicef. Hentet fra:
https://www.unicef.no/hvorforunicef
Lest: 25.09.2016
36) Wikipedia- De forente nasjoner. (2016) Hentet fra:
https://no.wikipedia.org/wiki/De_forente_nasjoner
Lest: 28.09.2016